Telenor Satellite

Da har det gått over et år siden sist det kom en oppdatering fra meg, og mye har forandret seg på den tiden. Mange ulike valg har blitt tatt, noen er jeg veldig stolt av, mens andre kunne jeg klart meg uten.

Hva har jeg gjort siden jeg kom hjem fra Jan Mayen?
Det første jeg gjorde var å bruke hele sommeren på å gå på tur, da snakker vi alt i fra Rondane, Dovre, Jotunheimen, Lofoten, Trolltunga, Kjeragbolten, Gaustatoppen, you name it. Og teltet ble sett på som mitt hjem i nesten to måneder. Men da sommeren gikk mot høst var det på tide å finne seg noe å gjøre, å tjene til livets opphold og alle utgiftene det bringer med seg.

De syv siste månedene har jeg vært heldig å få jobbe som Shift Engineer for Telenor Satellite. Her har jeg jobbet med monitorering av tjenester over satellitt og via fibernettverket som strekker seg utover Europa. Det er en spennende jobb, for man vet aldri hvordan arbeidsdagen utarter seg. Er det feil med en antenne, tar encoderen kvelden, starter generatorene, virker ikke deicingen, er det fiberbrudd ute i havet? Ja, det har vært veldig mye å sette seg inn i, men heldigvis for meg har jeg noen utrolige dyktige kollegaer som har lært meg mye nytt innenfor alle disse feltene.
En annen fin ting med å jobbe skift er at jeg har litt friperioder innimellom all jobbingen, som betyr at jeg kan dra på tur. Men sant skal sies, jeg blir jo litt trøtt av å stille døgnet frem og tilbake hele tiden. Plutselig er det natt når det er dag, og dag når det er natt, men godt jeg fortsatt er «ung».

Denne uken har jeg slutten som Shift Engineer, for å kunne følge min indre eventyrlyst. En ting jeg skal ta med meg videre fra Telenor Satellite er all den nye kunnskapen og erfaringer jeg har fått som ingeniør, det har vært en veldig fin og lærerik periode. Men jeg har nå bestemt meg for å ta seks nye måneder på Jan Mayen som ingeniør for Cyberforsvaret. For hvis det går an å forelske seg i et sted eller en øy, så har jeg forelsket meg helt i denne lille vulkanøya som ligger for seg selv ute i Atlanterhavet.

Superkjentmann og kjentmann

Da er vi godt inne i 2016 og som vanlig går tiden så alt for fort på denne øya. LORAN-C er fortsatt avslått og jeg har ikke vært borte i Senderbygget siden nyttårsaften.

Eller så bruker jeg tiden min til å jobbe, gå på tur og lese. Jeg hadde jo med meg en haug av både skolebøker og leselektyre jeg skulle kose meg med her oppe. Fysikkboken har jeg åpnet en gang, matteboken ligger på pulten og støver bort. Men jeg fikk en bok til jul jeg har begynt å lese på, Drapslisten, Frederick Forsyths nyeste krim. Høyaktuell og drivende spennende om radikalisering av muslimer i vestlige land.

Nå har jeg blitt Superkjentmann som betyr at jeg har besteget over 18 topper, men jeg er langt i fra fornøyd. Mye vil ha mer, og jeg vil bestige flere topper, man blir rett og slett nesten litt hekta eller avhengig. Jeg har også blitt noe som heter kjentmann som innebærer at jeg har gått fra Stasjonen og til fem ulike punkter som ligger på ulike koordinater på øya. Det disse stedene har tilfelles (Polheim, Maria Musch, Ulla, Branderpynten og Høybergodden) er at det er langt å gå, og det er ikke lov å ta mer en et punkt på samme tur. Som betyr at man må ut på fem ulike turer.

Begynner å kjenne litt på det nå, at jeg snart skal hjem, “tilbake til virkeligheten” og at ishavseventyret mitt går mot slutten. Jeg vil få så mye som mulig ut av de månedene jeg har igjen her. Som jeg har nevnt tidligere har jeg forelsket meg helt i Jan Mayen, det er et fantastisk sted, nydelig natur, lite stress, og ingen støy. Så får jeg se hva fremtiden bringer med seg, ikke vet jeg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En æra er forbi

Regjeringen har vedtatt å slå av LORAN-C, et navigasjonssytem som har eksistert på Jan Mayen siden 60-tallet, og den egentlige grunnen til hvorfor vi er på Jan Mayen den dag i dag. Dette er historisk og i teknologimiljøet slutten på en epoke.

Bilde hentet fra Jan Mayens arkiv
Bilde hentet fra Jan Mayens arkiv

Det var rart å dra opp i senderbygge (der LORAN-C står) en siste gang for å skru av hele systemet. De som har jobbet på E-avdelingen kjenner nok mest sannsynligvis til den karakteristisk lyden man hører når man er inne i bygget, det er noe spesielt ved denne lyden, det har blitt en del av Jan Mayen. Det var rart, klokken 12:00 slo vi av systemet i dag og da ble det helt stille, og den karakteristisk lyden forsvant som er en del av Jan Mayen og dermed litt av Jan Mayens historie, og en ny epoke står på hell.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For meg er LORAN-C sammen med den rundt 200 mester høye masta kjennetegne på Jan Mayen. Det var det første jeg hørte om da jeg begynte å tenke på jobb på denne øya. Jan Mayen og LORAN-C det går hånd i hånd, men nå er det altså slutt. Litt vemodig er det jo, og litt rart at man kanskje skal føle det på denne måten, men dette er stort historisk sett. Og jeg er veldig glad for at jeg fikk være med å oppleve dette sammen med en fantastisk gjeng på E-avdelingen.

IMG_1187-23

God jul fra Jan Mayen

Da vil jeg ønske alle en riktig god jul fra Jan Mayen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dagen startet med et par timer med jobb, da det var et lite problem på det ene systemet som gjorde at vi måtte rykke ut i stormen (ja, det er litt forblåst på denne øya nå). Så da var det bare å slenge på seg litt klær og ta beltevognen bort for å fikse noen greier. Heldigvis fikk vi orden på problemet relativt raskt, så i dag har jeg kost meg med god mat, litt tv titting, sosialt samvær og gaver (har ikke åpnet alle gavene enda, men kjenner det klør i fingertuppene).

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

IMG_7941-23

Snart er det julemiddag med pinnekjøtt, ribbe, medisterkaker (som er min absolutte favoritt) og alt det andre som hører med. Jeg håper dere alle får en superfin jul, og at dere koser dere litt ekstra i julen. Mange varme klemmer sendes fra denne øya!

Jul i Olonkinbyen

Da har vi endelig pyntet til jul, og juletreet (som vi har fått importert fra fastland) er oppe både i salongen og nede på E-avdelingen (det på E er av plastikk fantastic)!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Han som sitter å ser på meg pynte treet er sjefen min, Erik (jeg kaller han Lubbis eller Lubbe). Han er en skikkelig grei sjef, og jeg er heldig som jobber sammen med så mange dyktige mennesker (Tor Henrik og Tomas).

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette blir min første jul uten familie og venner, så jeg er veldig spent på hvordan denne julen blir. Nå er jo vi på Jan Mayen på en måte en stor glad familie, så da kan man si at jeg nesten er sammen med familien min! Men jeg må jo ærlig innrømme at det stikker litt i hjertet når jeg hører om alle adventsmiddagene som er hjemme, og de tradisjonene jeg går glipp av. Jeg merker på kropp og sjel at det er lenge siden jeg har sett de på fastland nå, mulig mørketiden har tatt meg. Uansett så savner jeg dere alle, men det er ikke lenge til jeg ser dere igjen. Det blir i hvert fall ekstra stas og åpne opp julegavene fra dere.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men nå er det ikke slik at jeg gruer meg til jul, på ingen måte. Folkene her oppe er helt fantastiske, så jeg gleder meg litt til alt vi skal igjennom i både
julen og romjulen.

70°51’54” N, 09°04’50” W

Da har jeg vært på en fire dagers tur til Norges vestligste punkt, Høybergodden! Høybergodden ligger på øya Jan Mayen, men i og med at Jan Mayen ligger under Kongeriket Norge blir altså Høybergodden Norges vestligst liggende punkt.

IMG_7917-23

Turen startet torsdag etter middagen var konsumert, da var det bare å pakke sekkene og gå mot Vera hvor første overnatting var. Vi hadde et fantastisk nordlys den første halvtimen av turen, så dette måtte jo bare bli en bra tur! Dessverre gikk vi å stampet rundt i snøen i to timer fordi snøskaren ikke holdt oss (mulig jeg har spist litt mye her opp). Vel fremme ved Vera ble det fyr i peisen og litt baileys i koppen, så køys.

Kom litt sent i gang dagen etter, så det lille vi hadde av dagslys var allerede forbi. Da var det på med hodelykt og følge GPSen nedover langs kysten mot Jørns hule. Føret var dessverre uforandret fra dagen før, så fortvilelsen ble større og større jo mer vi sank ned i snøen, og jeg som egentlig er veldig glad i vinter og snø! Det hjalp heller ikke på humøret at vi hadde tatt en liten omvei på la oss si tre kilometer, men gleden var stor da vi fant hula! Og da gikk det faktisk greit at vi måtte grave frem døren for å komme oss inn.

IMG_7903-23

Lørdag gikk turen til Høybergodden, Høyberget og Richterkrateret. Vi hadde perfekt vær denne dagen og litt dagslys attpåtil. Turen videre gikk tilbake til Vera, så til Olonkinbyen og stasjonen dagen etter.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er en litt kul følelse jeg sitter igjen med, jeg har gjort noe ikke så mange andre har gjort. Jeg har gått så langt på øya at vi ikke hadde radiodekning (håndholdt VHF), og mobildekning var det i hvert fall ikke. Dette må vel være den første gangen under oppholdet mitt på Jan Mayen at jeg faktisk har følt meg langt unna alt og alle, jeg følte meg nesten litt liten der jeg stod og så utover havet. Og jeg visste at hvis noe skjedde med meg måtte jeg vente lenge til hjelpen kom. Det var meg og Iridiumtelefonen, som er en satellittbasert telefon, og den eneste formen for kommunikasjon med omverdenen som fungerer på Sør-Jan.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg er veldig glad i å gå på tur, og har vært mye på tur gjennom hele barndommen min. Men det var en periode i livet denne turgleden forsvant litt, og jeg har hatt vanskeligheter med å komme helt tilbake til der jeg var. Jo, jeg har vært på masse turer siden den tid, men den skikkelige godfølelesen jeg alltid har hatt med meg uteble. Etter jeg kom til Jan Mayen har jeg jo forelsket meg helt i denne vulkan øya, jeg er rett og slett betatt av dette stedet. Jeg har fått kommet meg ut på tur med og uten andre. Jeg tror faktisk jeg har funnet tilbake til den turglade Silje, hun som ikke kunne få nok av naturen ♥

Julebord

Da har vi hatt et fantastisk julebord, hvor vi alle pyntet oss litt ekstra. For når man bor og jobber på samme sted er det ikke alltid man gidder å kle seg like pent som man kanskje ville gjort på fastland. Her går jeg som regel i joggebukse (noe kjæresten min har sett meg i en eller to ganger) eller turklær. Om formen tilsier det så slenger jeg muligens på meg en olabukse og en Devold genser eller hvis jeg er helt crazy, noe enda finere enn det igjen. Men de få gangene vi pynter oss skikkelig er faktisk litt ekstra stas. Jenter med finkjolen på og gutta med dress, det er ganske fint!

Kokkene hadde stelt i stand nydelig pinnekjøtt, medisterkaker og stek til middag. Jeg fikk ansvar for at alle hadde noe i glasset til enhver tid, og har jeg ansvar for noe så tar jeg jobben alvorlig! Ingen glass fikk gå usett forbi når jeg gikk rundt med akevitten. Det var en super fest! På bilde er jeg sammen med Erik som jobber på metten.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Dress code

Før jeg reiste opp til Jan Mayen lurte jeg veldig på hvordan man gikk kledd. Jeg mener, langt ute på ishavet, er det noen som bryr seg om hva man har på seg? Svaret er vel nei, her går folk rundt med hva som helst og det er jo i utgangspunktet ekstremt behagelig. Så jeg går med akkurat det jeg vil, som er veldig ulikt meg.

På fastland ville jeg nok mest sannsynligvis tenkt meg om to ganger og sett meg selv i speilet tre, før jeg løp ut døren, men her gjør jeg ikke det. Alt er så enkelt. Føler jeg for å se ut som en dass den ene dagen gjør jeg det, og føler jeg for å pynte meg den andre så gjør jeg også det. Mye mulig de andre bryr seg, men jeg kjenner på meg selv at jeg faktisk ikke bryr meg. Hva har skjedd med meg, har jeg fått for mye havluft?

Nå jobber jeg jo både ute og inne, på dagtid og på kveldstid, så alt til sin tid.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

IMG_1068-35IMG_1067-35IMG_1071-35IMG_1072-35

Døgnåpent i Krambua

Da har jeg vært på juleshopping i Jan Mayens eneste butikk, Krambua! Krambua er en relativt liten butikk hvor man kan kjøpe alt i fra Devoldprodukter til shampoo og røyk. Jeg har kjøpt noe superundertøy her, og m-sjokolade som gikk ut på dato i fjor. Ja, magen min har blitt ganske så herdet etter å ha konsumert så store mengder av mat som har gått ut på dato.

Sykepleieren som også jobber deltid i Krambua, holdt døgnåpent for oss som bor her. Jeg tror vi alle var ferdig med å shoppe etter 5 minutter, for det er faktisk ikke så mye spennende man kan kjøpe. Men noen tradisjoner må vi jo ta med oss fra fastland, som døgnåpent i juletiden. Heldigvis var det servering av gløgg og pepperkaker på utsiden av butikken, så da var det greit å ta turen innom.

Så nå min kjære familie, jeg håper dere gleder dere masse til å åpne opp julepresangene fra meg!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Forsyninger

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Endelig kom juleflyet med nye matforsyninger til Jan Mayen, og jeg fikk besøk av kjæresten min! Det var skikkelig rart å få besøk, nå har jeg jo blitt vant til å bare omgås 17 forskjellige mennesker + to hunder. Det er ikke så mye stress og bråk på stasjonen til vanlig, men med Herculesen fikk vi jo en fordobling av mennesker her på øya, og det var rart. Det krydde av folk overalt, men veldig artig å se nye ansikter etter to måneder.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I det siste har det vært en blanding mellom stiv og sterk kuling (vind på 18 m/s) sammen med snø, og jeg trodde bokstavelig talt at flyet ikke klarte å lande. Så da jeg stod på flyplassen og så på denne Hercurlesen vaie i vinden var jeg litt bekymret, men gleden var stor da flyet kom seg ned på bakken. Dessverre ble bakkeoppholdet noe kortere enn ønsket, så jeg fikk besøk av Vegard i ca 3 timer. Det var altfor kort, jeg mener, hva rekker man på 3 timer når man aldri har vært på øya før. Nå er jo Vegard ingeniør sånn som meg, så da måtte jeg jo vise han det aller viktigste, og det er jo LORAN-C (navigasjonssystem). Haha, litt nerdete må man jo også være!

Vegard hadde også med seg masse gaver fra fastland, og det var superkoselig. Klarer nesten ikke vente med å pakke opp julegavene. Og mammaen min har vært så snill og lagd julegavepakke til meg. Familien min altså, i mine øyne er de best <3