January 2014 - Silje Wennesland

Klatregruppa i P35

By Silje on Thursday, January 30, 2014

På tirsdag var det igjen duket for klatring i P35 på HiOA, og jeg har vært så heldig at jeg har fått min egen klatrerute med navnet “for oss under 165 – SILJE“. Ruten er kjempefin og strekker seg oppover på høyre side av veggen, tusen takk Vegard!

Denne uken har jeg også fått meg et nytt verv i tillegg til å være tillitsvalgt, blogger og ambassadør, har jeg nå blitt nestleder i klatregruppen! Nå venter nye og spennende utfordringer, som å dra på klatrekurs, holde klatrekurs, fikse nye ruter til klatreveggen og alt annet som hører med. Jeg gleder meg i hvert fall veldig til å starte for fullt med nye oppgaver, og bli kjent med flere klatreglade sjeler på skolen.

I morgen skal jeg besøke en tidligere elev som nå jobber hos Multiconsult på Skøyen. Hans-Petter (som for øvrig er hans navn) har jeg ikke sett siden han sluttet på skolen i mai. Jeg tror det blir fint å se hva en ingeniør jobber med, hvordan lokalene er, og menneskene han jobber med. Nå kan det jo være at jeg ikke får se noe av det, men litt spent er jeg.

Eller så burde jeg vel prøve å få til en treningsøkt i morgen også. Skulle egentlig prøve å trene med Alex som har vært så snill og invitert meg med på en trening, men tror jeg faktisk må prioritere skole og lesing. Sorry, Alex!

Målet for helgen:

Skole
Centrum Athletica
Klatring
Langrenn
Jentene
Annet

Ukategorisert

Susanne – en halv elektroingeniør

By Silje on Tuesday, January 28, 2014

5+1 på rappen, en halv elektroingeniør.

Navn: Susanne Moland
Alder: 22
Sivil status: Lykkelig samboer
Utdanningssted: Høgskolen i Oslo og Akershus

Hvorfor valgte du å begynne på elektroingeniør?
Det var en naturlig vei etter at jeg hadde gått på elektro på videregående. Jeg ville ikke jobbe som energimontør fordi jeg ønsket en litt annen hverdag enn den jeg ville endt opp med.

Hvordan ser en typisk skoledag ut?
Det spørs om det er eksamenstid eller ikke. Jeg har store ambisjoner om å være på skolen og jobbe med skole når jeg er der, men det er ikke alltid like enkelt. Men jeg prøver å sette opp arbeidsdager og være konstruktiv å jobbe med skole og ikke andre ting.

Hvordan er det å være jente i et så mannsdominerende miljø?
Jeg merker ikke så mye til det, men som jente så prøver guttene å teste deg litt, er du der fordi du er ute etter guttene eller fordi du er genuint opptatt av faget?

Det har kanskje noe med at vi er litt eldre også, om du er gutt eller jente har ikke så mye å si, fordi man treffer mange som er lik en selv med en felles interesse for elektrofaget.

Jeg trives veldig godt i et mannsdominerende studie, og guttene i klassen er kjempegreie. Men samtidig kan det være greit med noen jenter, fordi vi kan jo tilføre noe litt annet.

Hva gjorde du før du startet på HiOA?
Jeg gikk først et år på allmennfag (programfag), men fant ut ganske tidlig at jeg ville jobbe med noe mer praktisk selv om jeg alltid har vært god i realfag. Så da var det naturlig for meg å starte på elektrofag. Men jeg digger realfag og det å sette to streker under svaret for så å være ferdig med det. Derfor gikk jeg videre på elektroingeniørstudiet.

Hvor kunne du tenke deg å jobbe når du er ferdig?
Jeg har mest lyst til å jobbe med utvikling og ikke fullt så mye med programmering. Gjerne heller hardvare enn softvare. Men jeg innser vel at jeg ikke kommer til å ende opp med drømmejobben som første arbeidssted.

Jeg tror ikke vi er helt sikre på hva vi kommer til å gå til, så mange vil nok ende opp med noe helt annet enn hva de så for seg.
Også trenger jeg nok å lære litt mer om hva slags muligheter som finnes der ute før den tid kommer.

Har du noen jobb utenfor skolen?
Jeg jobber nok antageligvis litt mer enn andre utenfor studiet, jeg tror det er et triks å ha gode rutiner med jobb slik at man får det økonomiske til å gå rundt. I tillegg får jeg lån og stipend fra Lånekassen.

Ukategorisert

Kvitfjell

By Silje on Sunday, January 26, 2014

Denne helgen har vært helt fantastisk herlig!
Jeg og noen venner av meg var på hyttetur på Kvitfjell fra fredag til søndag. Endelig fikk jeg tatt i bruk telemarkskiene mine, og det var like gøy som den siste turen i fjor.

Forholdene var superb med 70 cm puddersnø på toppen av den snøen som allerede hadde ligget litt. Siden vi kjørte med noen nybegynnere ble ikke de aller bratteste bakkene tatt i bruk. Men som første skihelg var dette en veldig god start på alpinsesongen, og jeg har nå fått “blod på tann“.

Den siste turen tenkte vi at vi skulle prøve oss på en litt brattere bakke. Han ene ville prøve ut den gamle OL-løypa, mens jeg og en annen skulle ta den rød løypa som gikk rett ved siden av. Det hadde seg slik at vi ikke fant den røde løypa, så JEG (SILJE) endte i OL-løypa, og da snakker vi svart bratt Super G bakke!
Men som student er jeg vant til utfordringer, så dette var bare en litt brattere utfordring. Overraskende nok kom jeg meg helskinnet ned, og jeg kan faktisk tenkte meg å prøve den igjen!

Litt vemodig var det å reise hjemover i sted, og det eneste jeg satt å tenkte på var hvor mye jeg har lyst til å dra tilbake! Kanskje neste helg, og neste helg, og helgen etter der igjen.

Som elektroingeniørstudent er det viktig å spandere på seg litt ekstraordinære ting, slik at en har noe å se frem til. Jeg som er ekstremt glad i vinteraktiviteter velger ganske enkelt å prioritere fjellturer og skiturer ovenfor sydenturer. Men poenget er det at selv om jeg er student har jeg (nesten) råd til å leve litt utenfor studiene også.

Nei, det ble ikke gjort mye skole i helgen, og nå sitter jeg igjen med litt dårlig samvittighet. Har ikke klart å komme inn i siget, men nå må jeg bare skjerpe meg!

Ses på Athletica og HiOA i morgen!

Ukategorisert

Resistance temperature detector (rtd)

By Silje on Thursday, January 23, 2014

I dag har jeg først hatt 2 timer med undervisning i elektronikk, her gikk vi videre med operasjonsforsterker (op amp), og hvilke begrensninger den har. Dette stoffet var relativt enkelt, og mye av det samme som vi gikk gjennom i dag, jobbet jeg med på laben i går.

Etter de første to timene bar ferden videre til 6. etasje hvor vi hadde kybernetikklab “Volt-sensortrener“. For Gunnar og meg var det egentlig ikke så mye lab, men heller en innføring i forskjellige sensorer.
Det var valgfritt hvilke sensorer vi ville lære mer om, så valget falt på Resistance temperature detector (rtd). Som enkelt forklart er en temperatursensor som forandrer verdi i motstand når temperaturen forandrer seg (resistans som funksjon av temperaturen). Dette var den mest stabile sensoren av de åtte vi kunne velge mellom, da rtd sensoren kunne danne en tilnærmet linær kurve ved en økning i temperatur.

For å gjennomføre kurset brukte vi et program som heter Techlab.

I morgen skal Gunnar og jeg prøve å komme oss ned på Athletica en tur. Hadde egentlig tenkt meg ut i marka i dag, men ting blir ikke alltid som planlagt. Kanskje jeg meg komme meg en tur ned på HiOA også.

På programmet for morgendagen står løping og styrketrening på agendaen. Så får vi se hva jeg faktisk ender opp med å gjennomfører. Og i helgen skal jeg på årets første alpintur, gleder meg sånn til å få testet telemarkskiene igjen. Det har nesten gått et helt år siden sist gang!

Ukategorisert

Operasjonsforsterker

By Silje on Wednesday, January 22, 2014

I dag startet vi opp med lab igjen. Første lab var i faget elektronikk, og laben het “operasjonsforsterker“. En operasjonsforsterker (op amp) er en komplett (og kompleks) liten transistorforsterker laget på én knøttliten silisiumbrikke. Vi bruker op ampen til å måle lave spenninger, strømmer og frekvenser.

I en av oppgavene i dag skulle vi lage en krets med en op amp i parallell med en motstand Rf og en kondensator Cf, og i serie med en annen motstand Rs, og en kondensator Cs. Poenget med oppgaven var å regne ut forskjellige verdier, for så å ta målinger av kretsen for å se om de utregnede verdiene stemte overens med de målte. Laben tok ca 3 timer, og vi fikk godkjent. Gunnar er så flink til å forklare meg ulike ting!

Etter laben var Gunnar og jeg helt gåene i hodet, så da bar det rett til centrum athletica for å trene litt på chassisene, haha.
I dag ble det bare litt løping på tredemøllen, for så å gå over på styrketrening av underkropp.

14-tiden er et godt tidspunkt å trene på, men selv da måtte vi stå i kø for å ta utfall og markløft, og hva er vel ikke verre enn å stå i kø når man trener? Men en god treningsøkt ble det allikevel.

I morgen er det kybernetikklab, i løpet av denne laben skal vi få en grunnleggende innføring i 8 forskjellige sensorer. Det blir spennende å lære nye ting.

Ukategorisert

Mandag

By Silje on Monday, January 20, 2014

Da har en ny uke startet, og dagene flyr som bare det.

I går var planen å lese de første kapitlene i elektronikk, og prøve seg på årets første skitur. Ja, skituren ble en suksess, og det var veldig deilig å komme seg ut i skogen igjen! Lese, nei. Jeg sitter fortsatt igjen med de første kapitlene.
Skal det virkelig være så vanskelig å starte påen igjen? Etter nesten 3 uker med ferie skulle man vel tro at jeg var relativt klar.

I dag startet Gunnar og jeg dagen på athletica. Planen for morgenen var å løpe, så trene stryke, hovedsakelig overkropp. Men av en eller annen grunn var jeg litt sliten i kroppen, så jeg klarte ikke å yte 100%. Det resulterte i at jeg ble mer sliten, og at jeg nesten sovnet i kybernetikktimen senere på dagen.

Målet for kvelden er å lese meg opp på operasjonsforsterkere, signaler, respons og kilder. For på onsdag braker det løs med første lab i elektronikk og da skal vi ha om akkurat operasjonsforsterkere.

Det blir veldig gøy å starte med laber igjen. Jeg ser på det som en avveksling fra vanlig undervisning, hvor vi kan bruke det vi har lært til mer praktiske formål og det er det som er spennende og interessant.

Ukategorisert

ABB

By Silje on Saturday, January 18, 2014

5 på rappen, min andre elektroingeniør.

Navn: Martin Gulli
Alder: 27 år
Sivil status: offentlig registrert samboer (siden sommerferien)
Utdanningssted: Høgskolen i Oslo og Akershus

Hvor jobber du nå?
Jeg jobber hos ABB på avdelingen for prosess og automatisering som prosjektingeniør. Det er en standard tittel for de som starter å jobbe.

Hvorfor valgte du å bli elektroingeniør?
Jeg er realist sånn fagmessig. Tanken var jo alltid ingeniør fordi jeg er glad i praktisk og teknologiske ting. Elektroingeniør valgte jeg mye på grunn av at jeg ikke er så fryktelig håndverker av meg, så bygg og der om kring føltes litt rart. Jeg har også en interesse for lydteknikk og har jobbet en del med det, noe som gjorde det mer naturlig å velge elektroingeniør.

Bruker du mye av det du lærte på skolen i det daglige?
Så langt gjør jeg ikke det, antageligvis er det ikke så fryktelig mye. Siden jeg fordypet meg i kybernetikk bruker jeg det som er reguleringstekning, som PLS og en del sånne ting. Ærlig talt, dere har jo Bjørn som lærer og han innførte de kontrollerne dere programmerer på. Som er de samme jeg programmerer her på ABB, så jeg har jo vært gjennom det før til en hvis grad. Men siden jeg jobber med simulatorsystemer jobber jeg mer med nettverkskommunikasjon, servere, det er mye data og oppkoblinger, nettverkslogikk med subnett og IP-adresser.

De setter meg på skolebenken igjen, de forventer ikke at jeg skal ha all den kunnskapen jeg trenger når jeg kommer på jobb.

Hvordan er en typisk arbeidsdag?
En standard arbeidsdag for min gruppe er å starte dagen med møte hvor man avklarer oppgaver. Så går det mye på innkjøp av utstyr, følge opp det, sette rutiner og installere programmer, sette opp serverpark, systemer og få testet det. Og i forhold til server så er det noe fjerntilgang til simulatorer over nett slik at de fungere slik de skal, feilsjekk og være tilgjengelig per telefon.

Trives du på jobb?
Ja, jeg trives selv om jeg ikke har fått gjort så fryktelig mye ennå. Det er hyggelige mennesker på avdelingen, vi sitter i semi-åpne kontorlandskap så du har alltid noen du kan spørre om ting og tulle rundt med. Vi har hatt julekalender fra Pascal med godteri i, og etter sjakk VM satte de opp sjakkbrett på et av kontorene slik at vi kunne spille mot hverandre.

Det er en veldig åpen og god stemning. Det er greit å være her!

Ukategorisert

Photoshoot

By Silje on Wednesday, January 15, 2014

Nå går dagene i et igjen, og tiden går så alt for fort.

På mandag startet Gunnar og jeg dagen med trening på Centrum Athletica, veldig behagelig å starte dagen sånn. Videre bar det rett til skolen hvor vi hadde undervisning i faget kybernetikk. Jeg måtte gå 30 minutter før timen var ferdig fordi jeg skulle i møte med instituttleder og de andre tillitsvalgte på elektrolinjen.

Tirsdag er egentlig en lang dag med undervisning fra 08.30-16.30. Først startet vi dagen med 2 timer elektronikkundervisning. Resten av dagen var det undervisning i instrumentering, og i går startet vi med PLS programmering, det var gøy.

På ettermiddagen ble det en god klatreøkt i P35. Siden veggen bare står der er det jo viktig å utnytte mulighetene. I hvert fall når den er så lett tilgjengelige.

I dag var det photoshoot med to av de andre studentbloggerne. Jeg er egentlig ikke noe glad i å bli tatt bilde av, så på mange av bildene var jeg stiv som en stokk, og det mener jeg bokstavelig talt.
Tror ikke jeg har noen modellkarriere foran meg for å si det sånn, men det blir gøy å se resultatet når de kommer.

Da jeg var ferdig med photoshooten måtte jeg løpe videre for å treffe Gunnar, vi hadde beinøkt på Athletica i dag. Men er ikke helt fornøyd med dagens økt, dessverre. Det er tydeligvis ganske populært å trene klokken 11:00 på en onsdag, for da var det veldig stappet med ivrige treningsentusiaster der. Så dagens økt gikk ikke akkurat som planlagt.
I fremtiden kommer jeg til å satse på å være der på morgningen eller på kvelden.

Ukategorisert

Ingeniørkropp 2014

By Silje on Saturday, January 11, 2014

Da har hverdagen startet for fullt, og nye mål har blitt satt for det nye året.

Som student hos HiOA er jeg så heldig at jeg får en rekke ulike studenttilbud. I går ble jeg medlem av SIO – trening (studentsamskipnaden i Oslo og Akershus), som gjør at jeg kan trene billig på SIO athletica.

Gunnar og jeg tok oss en treningstur på Centrum athletica i går, og jeg ble faktisk positivt overrasket. De har alt fra klatre- og buldrevegg, forskjellige apparater, saler, manualer, etc. Så nå starter hardkjøret med skole og trening.

Game on Casparis gate 5!

Eller så har min kjempegode, søte Johanne bursdag i dag. Gratulerer med dagen! Så nå er det bursdagslunsj med jentene i den nye leiligheten til Carin, blir så hyggelig å se igjen alle.

Og kanskje jeg rekker en tur innom Centrum athletica senere, jeg må bare få skrevet ned et treningsopplegg for Gunnar og meg.

Tenker også at jeg kanskje må få gjort litt skole i helgen.
Til macen har jeg fått lastet ned Parallels Desktop som gjør at jeg kan kjøre windows på macen min (kort forklart). Dette måtte jeg laste ned fordi vi skal begynne med PLS programmering i faget kybernetikk. PLS er en slags liten datamaskin som brukes for å styre andre maskiner på for eksempel industri- og offshoreanlegg.

Ukategorisert

Kjæresteparet

By Silje on Friday, January 10, 2014

Tro det eller ei, men det eksisterer faktisk kjærlighet, sommerfugler i magen og flørting blant ingeniørstudentene, og det er så koselig når sånne ting skjer!

Som noen av dere sikkert vet består majoriteten av studentene (i hvert fall på elektro) av det mannlig kjønn. Så i vår klasse regnet jeg ut at det var ca 10 gutter på 1 jente, altså gode odds for jentene…

Basert på en sann historie: Martin + Susanne = sant

Susanne er en utrolig søt og livelig Larviksjente som går i klassen min.
Da vi startet på skolen arrangerte HiOA en fadderperiode for alle nye studenter, slik at vi skulle bli kjent med våre medstudenter før alvoret startet.

Martin som er en ganske sjarmerende kjekk, ung herremann skulle da starte på sitt siste år på automaitseringslinjen (elektroingeniør).
Han hadde også bestemt seg for å være fadder for et knippe veldige forventningsfulle elektro-fadderbarn.

Første dag av fadderperioden startet med at alle nye studenter ble samlet i et relativt stort auditorium, mens alle fadderne stod foran. Vi skulle så danne små grupper hvor hver av gruppene fikk et noen faddere hver.

Susanne fikk så øye på Martin (dog uten linser eller briller), og falt pladask for dette sjarmerende vesenet. Og sannsynligheten var vel ikke liten for at Susanne endte opp på samme gruppe som Martin, “tilfeligvis”.

Dagene gikk og små blikk mellom to personer førte til flørting, flørting førte til vennskap og vennskap førte til kjærlighet.
De neste månedene besto av fnising i gangene, nussing bak dørene og lange blikk da de måtte skille lag fordi de skulle i ulike forelesninger.

Men poenget med historien er at det er til tider ganske hyggelig å gå på elektroingeniørlinjen, selvom man nødvendigvis ikke ender opp med mannen eller kvinnen i sitt liv, kan man ende opp med gode venner enn mest sannsynligvis vil ha resten av livet.

Martin og Susanne bor den dag i dag sammen i en veldig koselig leilighet, og livet smiler deres vei.

Jeg personlig synes det er utrolig koselig at to personer finner hverandre, og i hvert fall når de passer så godt sammen. Og det har til tider vært spennende å følge med på denne kjærlighet-serien som har pågått i 6. etasje.

Month: January 2014