Da har jeg vært på en fire dagers tur til Norges vestligste punkt, Høybergodden! Høybergodden ligger på øya Jan Mayen, men i og med at Jan Mayen ligger under Kongeriket Norge blir altså Høybergodden Norges vestligst liggende punkt.

Turen startet torsdag etter middagen var konsumert, da var det bare å pakke sekkene og gå mot Vera hvor første overnatting var. Vi hadde et fantastisk nordlys den første halvtimen av turen, så dette måtte jo bare bli en bra tur! Dessverre gikk vi å stampet rundt i snøen i to timer fordi snøskaren ikke holdt oss (mulig jeg har spist litt mye her opp). Vel fremme ved Vera ble det fyr i peisen og litt baileys i koppen, så køys.

Kom litt sent i gang dagen etter, så det lille vi hadde av dagslys var allerede forbi. Da var det på med hodelykt og følge GPSen nedover langs kysten mot Jørns hule. Føret var dessverre uforandret fra dagen før, så fortvilelsen ble større og større jo mer vi sank ned i snøen, og jeg som egentlig er veldig glad i vinter og snø! Det hjalp heller ikke på humøret at vi hadde tatt en liten omvei på la oss si tre kilometer, men gleden var stor da vi fant hula! Og da gikk det faktisk greit at vi måtte grave frem døren for å komme oss inn.

Lørdag gikk turen til Høybergodden, Høyberget og Richterkrateret. Vi hadde perfekt vær denne dagen og litt dagslys attpåtil. Turen videre gikk tilbake til Vera, så til Olonkinbyen og stasjonen dagen etter.

Det er en litt kul følelse jeg sitter igjen med, jeg har gjort noe ikke så mange andre har gjort. Jeg har gått så langt på øya at vi ikke hadde radiodekning (håndholdt VHF), og mobildekning var det i hvert fall ikke. Dette må vel være den første gangen under oppholdet mitt på Jan Mayen at jeg faktisk har følt meg langt unna alt og alle, jeg følte meg nesten litt liten der jeg stod og så utover havet. Og jeg visste at hvis noe skjedde med meg måtte jeg vente lenge til hjelpen kom. Det var meg og Iridiumtelefonen, som er en satellittbasert telefon, og den eneste formen for kommunikasjon med omverdenen som fungerer på Sør-Jan.

Jeg er veldig glad i å gå på tur, og har vært mye på tur gjennom hele barndommen min. Men det var en periode i livet denne turgleden forsvant litt, og jeg har hatt vanskeligheter med å komme helt tilbake til der jeg var. Jo, jeg har vært på masse turer siden den tid, men den skikkelige godfølelesen jeg alltid har hatt med meg uteble. Etter jeg kom til Jan Mayen har jeg jo forelsket meg helt i denne vulkan øya, jeg er rett og slett betatt av dette stedet. Jeg har fått kommet meg ut på tur med og uten andre. Jeg tror faktisk jeg har funnet tilbake til den turglade Silje, hun som ikke kunne få nok av naturen ♥