Hardangervidda på langs med ski, pulk og telt.

Hardangervidda på langs ble en fantastisk tur som endte opp på 140km fra Finse i nord til Haukeliseter i sør.

Det var satt av 7 dager til selve kryssingen av vidda, men det var pakket nok mat i pulken til å overleve opp mot en uke ekstra hvis været skulle bli for dårlig. Vi gikk den klassiske løypa fra Finse – Krækkja – Stigstuv – Sandhaug – Litlos – Hellevassbu – Haukeliseter.

Dagene ble fort til rutiner, klokken ringte 06:45 og da var det ikke alltid like fristende å stå opp, hvert fall ikke da termometeret hadde stoppet på – 30 grader. Men etter jeg hadde kommet meg ut av en litt småfuktig sovepose var det bare å fyre i gang primusen for å koke vann til frokost og lunsj. Det gikk i realturmat til alle måltider, bortsett fra de gangene det var tid til å unne seg noe ekstra. Så var det å pakke beddingen (sovepose med liggeunderlag), ta ned teltet og komme seg videre.

Etappene varierte mellom 2 til 3 mil dagen, hvor vi gikk i 50 minutters økter for så å ha 10 minutters pause. Den korteste dagen gikk vi bare 2 økter, dette var dessverre ikke fordi jeg var sliten, men som så mange vet er været uforutsigbart på vidda. Den lengste dagen gikk vi opp mot 10 økter.

Vi gjennomførte turen i starten av mars, da var det nesten ikke noen kvistede løyper, nesten alle DNT hyttene var stengt (bortsett fra Finse og Haukeliseter) og lite mennesker på vidda.

Det er jo noe ved det å ha naturen helt for seg selv, det og nyte stillheten og roen uten at det rusher stressede skiløpere forbi er undervurdert.

Vi fikk nesten to værfaste dager, den siste dagen lå vi ca 6,5 km unna Haukeliseter. Da hadde vi stampet rundt i kraftig snøvær med null sikt i 2 mil, og vi innså at vi måtte sette opp teltet. Det som var litt kjedelig var at jeg hadde gledet meg sånn til å spise fjellburger og ta en dusj på Haukeliseter, så når man innser at dette ikke kommer til å skje blir man faktisk litt skuffet og irritert på været. Men det var enda verre å våkne opp til snøstorm dagen derpå, og du innser at du må komme deg opp av soveposen og ut for å snu teltet, for så innse at det heller ikke blir noe fjellburger eller dusj i dag. Da var det faktisk ganske vanskelig å tenke positive tanker. Men været på fjellet må man rett og slett bare respektere, dette er elementer som er så mye sterke enn deg selv.

Men alt i alt var dette en helt fantastisk tur som gav mersmak. Vi opplevde alt fra påskevær, null sikt, bikkje kaldt men samtidig stjerneklart, snøstorm, villrein, irritasjon og ikke minst glede.