Påske på Jan Mayen

Nå er det jo noen dager siden det var påske her på Jan Mayen, men i forhold til i fjor var påsken i år helt perfekt. Jeg var jo på denne øya i påsken for et år siden, og da ble det mange værfaste dager på stasjonen. I år derimot har jeg fått en skikkelig ”langtur”.

Det startet med at vi tok skiene og pulken fatt onsdag etter middagen var fordøyd. Da ventet nesten to mil med snø over lagunevollen og månelandskapet ( som egentlig er lavalandskap, men har fått navnet månelandskap). Tidligere på dagen hadde det vært et forferdelig snøvær, som gjorde at vi brukte nesten fem timer på de to milene. Det er jo relativt slitsomt å gå og stampe i snø opp til leggen. Men veldig deilig å komme frem ved midnatt, og det som er så fint nå er at det er lyst til langt på natt. Perfekt å nyte naturen døgnet rundt.

Skjærtorsdag ble det hviletur til kraterene i nærområdet.

Langfredag startet turen til Fritz-Öienberget, som er det punktet på superkjentmannslisten som ligger lengst nord-øst på øya. Det ble en supertur via Langlinosa og Kapp Håp. Vi måtte vike litt fra stien og holde høyden, altså nærmere breene for der var det bedre snøforhold.

Hjem 1. Påskedag via Eggøya. Oppsummert ble det en påsketur på rundt 80 km på ski, og det er ikke dårlig når øya bare er rundt 5 mil lang.

I dag blåser det litt her, ikke særlig til turvær, men krysser fingrene for at det blir bedre i morgen!

Ok, da er det fredag og jeg har akkurat kost meg på fredagskaffen på E.