71 grader nord

Jan Mayen dronefilm

 

Første gang jeg var på Jan Mayen forelsket jeg meg helt i dette lille stykke Norge. Denne lille øya har fått en stor plass i hjertet mitt, og alle de unike minnene fra denne tiden vil følge meg resten av livet.

Da jeg var på vulkanøya i ishavet for første gang var jeg egentlig mer enn nok opptatt med å komme meg rundt på øya, og se mest mulig. Alt i fra øde svarte strender, isbreene, til alle vulkankratrene. Jeg tok noen bilder her og der for å vise de hjemme, men det var vanskelig å beskrive slik en unik natur.

Så da jeg fikk tilbud og en ny mulighet til å dra til Jan Mayen, var det kanskje et av de enkleste valgene i livet, og takke ja til en slik opplevelse! Men denne gangen visste jeg hva slags storslått natur øya hadde og tilby, og jeg bestemte meg for at denne naturen ville jeg dokumentere og vise de hjemme.

Men det å kombinere en fulltidsjobb som ingeniør/sjefstekniker, og det å ville dra ut på tur så mye som mulig kan bli litt slitsomt det også. Sigmund og jeg fikk tilbakelagt over 90 topper og steder på øya, og på alle disse turene hadde vi med oss dronen/Canon kameraet. Dessverre er det slik på denne mystiske øya at det fort kan komme tåke og vind, og dette var med på å gjøre arbeide med å lage en Jan Mayen film vanskelig. Alt  det slite med å dra dronen opp til Beerenberg (verdens nordligste aktive vulkan), ned til Sør-Jan og bort til Nord-Jan/Vakta var absolutt verdt det.

Så endelig, kanskje verdens første dronefilm fra så store deler av øya har Sigmund og jeg filmet og satt sammen. Og jeg er kjempeglad for at så mange kan få se denne delen av Norge, som ikke alle engang vet eksisterer.

 

Påske på Jan Mayen

Nå er det jo noen dager siden det var påske her på Jan Mayen, men i forhold til i fjor var påsken i år helt perfekt. Jeg var jo på denne øya i påsken for et år siden, og da ble det mange værfaste dager på stasjonen. I år derimot har jeg fått en skikkelig ”langtur”.

Det startet med at vi tok skiene og pulken fatt onsdag etter middagen var fordøyd. Da ventet nesten to mil med snø over lagunevollen og månelandskapet ( som egentlig er lavalandskap, men har fått navnet månelandskap). Tidligere på dagen hadde det vært et forferdelig snøvær, som gjorde at vi brukte nesten fem timer på de to milene. Det er jo relativt slitsomt å gå og stampe i snø opp til leggen. Men veldig deilig å komme frem ved midnatt, og det som er så fint nå er at det er lyst til langt på natt. Perfekt å nyte naturen døgnet rundt.

Skjærtorsdag ble det hviletur til kraterene i nærområdet.

Langfredag startet turen til Fritz-Öienberget, som er det punktet på superkjentmannslisten som ligger lengst nord-øst på øya. Det ble en supertur via Langlinosa og Kapp Håp. Vi måtte vike litt fra stien og holde høyden, altså nærmere breene for der var det bedre snøforhold.

Hjem 1. Påskedag via Eggøya. Oppsummert ble det en påsketur på rundt 80 km på ski, og det er ikke dårlig når øya bare er rundt 5 mil lang.

I dag blåser det litt her, ikke særlig til turvær, men krysser fingrene for at det blir bedre i morgen!

Ok, da er det fredag og jeg har akkurat kost meg på fredagskaffen på E.

Bursdagsfeiring

I helgen har det skjedd litt forskjellig her på øya. På fredag hadde jeg en veldig fin bursdag. Det startet med at Høvdingen flagget for meg ute på gårdsplassen, Viggo (sjefen min) hadde skrevet en bursdagshilsen til meg på Speakers Corner (informasjonstavla), Mona (DOCA) hadde funnet frem et lite flagg og satt på bordplassen min. Jeg må si det var utrolig koselig å fylle år her oppe når man blir møtt med smil og klemmer fra alle på øya!

Eller så ble dagen brukt til å gå opp til Bikubene for å måle kabellengde, det ble arrangert brannøvelse, og vi holdt kontingentens første fredagskaffe på E!

På kvelden fikk jeg servert finnbiff til middag og “Verdens beste” til dessert. Denne middagskombinasjonen har på en måte blitt en tradisjon for meg her på ishavet, i og med at den forrige Høvdingen og jeg spiste dette for et år siden. Bursdagsfeiringen fortsatte videre ute på Flyrestauranten hvor vi grillet pølser og fikk noe attåt. Det ble en fantastisk feiring med hyggelige mennesker.

Jeg må også takke Viggo en ekstra gang for at han tok vakten min på fredag, jeg må innrømme at det var noe slitsomt å ta helgevasken fatt lørdag morgen. I dag har jeg kjørt vaffelekspressen til metten, hvor deilige nystekte vafler ble servert.

Ellers er det vind og dårlig sikt på 71 grader nord i dag.

Sterk storm (60 knop)

Forleden ettermiddag fikk jeg endelig sneket meg ut på en etterlengtet tur til Par toppane, Karl Stephan og Kanthøgda. I teorien burde jeg vel kanskje ha prioritert å pakke ut av baggene mine, og fått orden på tingene mine. Men det gjorde jeg altså ikke, så på rommet mitt (som forresten er det samme som sist) står det esker, turutstyr og bagasje overalt. Så muligens jeg må sette av litt tid denne uken, sånn at jeg faktisk får orden på tingene mine før jeg skal reise ned igjen.

Eller så har vi offisielt tatt over ”øya” etter gammel kontingent. Dette ble markert med en fin seremoni utendørs, dog litt kaldt. Etterpå ble det servert deilig middag og bløtkake til dessert. Tror det er første gangen jeg har fått riskrem i bløtkaka i stedet for krem, men det fungerte det også.

I dag har det vært skikkelig ruskevær her på Jan Mayen med opp til 60 knop i vindkastene som tilsvarer sterk storm. Det er ikke bare bare å leve på en slik forblåst øy. Det var faktisk så dårlig vær at den ene MF masta falt ned, og det sier jo litt. I morgen er det forventet fly, så jeg krysser fingrene for at det går bra.

Djeveløya i Ishavet

Endelig har jeg kommet meg tilbake til fantastiske Jan Mayen, Djeveløya i ishavet som det heter på folkemunne! Flyet var litt forsinket ut fra Gardermoen i går, men det gjorde ingenting da jeg satt i Herculesen og plutselig fikk øye på Beerenberg og Eggøya, for et syn!

Overlappen er i full gang, og det er litt trangt på stasjonen når både ny og gammel kontingent skal dele på plassen. Men vi får vel bare nyte tiden med flere mennesker.

Har til og med fått meg en liten tur opp til Danielsenkrateret i dag (dette i jobbsammenheng), utrolig deilig med frisk atlanterhavsluft igjen!

Superkjentmann og kjentmann

Da er vi godt inne i 2016 og som vanlig går tiden så alt for fort på denne øya. LORAN-C er fortsatt avslått og jeg har ikke vært borte i Senderbygget siden nyttårsaften.

Eller så bruker jeg tiden min til å jobbe, gå på tur og lese. Jeg hadde jo med meg en haug av både skolebøker og leselektyre jeg skulle kose meg med her oppe. Fysikkboken har jeg åpnet en gang, matteboken ligger på pulten og støver bort. Men jeg fikk en bok til jul jeg har begynt å lese på, Drapslisten, Frederick Forsyths nyeste krim. Høyaktuell og drivende spennende om radikalisering av muslimer i vestlige land.

Nå har jeg blitt Superkjentmann som betyr at jeg har besteget over 18 topper, men jeg er langt i fra fornøyd. Mye vil ha mer, og jeg vil bestige flere topper, man blir rett og slett nesten litt hekta eller avhengig. Jeg har også blitt noe som heter kjentmann som innebærer at jeg har gått fra Stasjonen og til fem ulike punkter som ligger på ulike koordinater på øya. Det disse stedene har tilfelles (Polheim, Maria Musch, Ulla, Branderpynten og Høybergodden) er at det er langt å gå, og det er ikke lov å ta mer en et punkt på samme tur. Som betyr at man må ut på fem ulike turer.

Begynner å kjenne litt på det nå, at jeg snart skal hjem, “tilbake til virkeligheten” og at ishavseventyret mitt går mot slutten. Jeg vil få så mye som mulig ut av de månedene jeg har igjen her. Som jeg har nevnt tidligere har jeg forelsket meg helt i Jan Mayen, det er et fantastisk sted, nydelig natur, lite stress, og ingen støy. Så får jeg se hva fremtiden bringer med seg, ikke vet jeg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA