Første gang jeg var på Jan Mayen forelsket jeg meg helt i dette lille stykke Norge. Denne lille øya har fått en stor plass i hjertet mitt, og alle de unike minnene fra denne tiden vil følge meg resten av livet.

Da jeg var på vulkanøya i ishavet for første gang var jeg egentlig mer enn nok opptatt med å komme meg rundt på øya, og se mest mulig. Alt i fra øde svarte strender, isbreene, til alle vulkankratrene. Jeg tok noen bilder her og der for å vise de hjemme, men det var vanskelig å beskrive slik en unik natur.

Så da jeg fikk tilbud og en ny mulighet til å dra til Jan Mayen, var det kanskje et av de enkleste valgene i livet, og takke ja til en slik opplevelse! Men denne gangen visste jeg hva slags storslått natur øya hadde og tilby, og jeg bestemte meg for at denne naturen ville jeg dokumentere og vise de hjemme.

Men det å kombinere en fulltidsjobb som ingeniør/sjefstekniker, og det å ville dra ut på tur så mye som mulig kan bli litt slitsomt det også. Sigmund og jeg fikk tilbakelagt over 90 topper og steder på øya, og på alle disse turene hadde vi med oss dronen/Canon kameraet. Dessverre er det slik på denne mystiske øya at det fort kan komme tåke og vind, og dette var med på å gjøre arbeide med å lage en Jan Mayen film vanskelig. Alt  det slite med å dra dronen opp til Beerenberg (verdens nordligste aktive vulkan), ned til Sør-Jan og bort til Nord-Jan/Vakta var absolutt verdt det.

Så endelig, kanskje verdens første dronefilm fra så store deler av øya har Sigmund og jeg filmet og satt sammen. Og jeg er kjempeglad for at så mange kan få se denne delen av Norge, som ikke alle engang vet eksisterer.