Jul i Olonkinbyen

Da har vi endelig pyntet til jul, og juletreet (som vi har fått importert fra fastland) er oppe både i salongen og nede på E-avdelingen (det på E er av plastikk fantastic)!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Han som sitter å ser på meg pynte treet er sjefen min, Erik (jeg kaller han Lubbis eller Lubbe). Han er en skikkelig grei sjef, og jeg er heldig som jobber sammen med så mange dyktige mennesker (Tor Henrik og Tomas).

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette blir min første jul uten familie og venner, så jeg er veldig spent på hvordan denne julen blir. Nå er jo vi på Jan Mayen på en måte en stor glad familie, så da kan man si at jeg nesten er sammen med familien min! Men jeg må jo ærlig innrømme at det stikker litt i hjertet når jeg hører om alle adventsmiddagene som er hjemme, og de tradisjonene jeg går glipp av. Jeg merker på kropp og sjel at det er lenge siden jeg har sett de på fastland nå, mulig mørketiden har tatt meg. Uansett så savner jeg dere alle, men det er ikke lenge til jeg ser dere igjen. Det blir i hvert fall ekstra stas og åpne opp julegavene fra dere.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men nå er det ikke slik at jeg gruer meg til jul, på ingen måte. Folkene her oppe er helt fantastiske, så jeg gleder meg litt til alt vi skal igjennom i både
julen og romjulen.

70°51’54” N, 09°04’50” W

Da har jeg vært på en fire dagers tur til Norges vestligste punkt, Høybergodden! Høybergodden ligger på øya Jan Mayen, men i og med at Jan Mayen ligger under Kongeriket Norge blir altså Høybergodden Norges vestligst liggende punkt.

IMG_7917-23

Turen startet torsdag etter middagen var konsumert, da var det bare å pakke sekkene og gå mot Vera hvor første overnatting var. Vi hadde et fantastisk nordlys den første halvtimen av turen, så dette måtte jo bare bli en bra tur! Dessverre gikk vi å stampet rundt i snøen i to timer fordi snøskaren ikke holdt oss (mulig jeg har spist litt mye her opp). Vel fremme ved Vera ble det fyr i peisen og litt baileys i koppen, så køys.

Kom litt sent i gang dagen etter, så det lille vi hadde av dagslys var allerede forbi. Da var det på med hodelykt og følge GPSen nedover langs kysten mot Jørns hule. Føret var dessverre uforandret fra dagen før, så fortvilelsen ble større og større jo mer vi sank ned i snøen, og jeg som egentlig er veldig glad i vinter og snø! Det hjalp heller ikke på humøret at vi hadde tatt en liten omvei på la oss si tre kilometer, men gleden var stor da vi fant hula! Og da gikk det faktisk greit at vi måtte grave frem døren for å komme oss inn.

IMG_7903-23

Lørdag gikk turen til Høybergodden, Høyberget og Richterkrateret. Vi hadde perfekt vær denne dagen og litt dagslys attpåtil. Turen videre gikk tilbake til Vera, så til Olonkinbyen og stasjonen dagen etter.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er en litt kul følelse jeg sitter igjen med, jeg har gjort noe ikke så mange andre har gjort. Jeg har gått så langt på øya at vi ikke hadde radiodekning (håndholdt VHF), og mobildekning var det i hvert fall ikke. Dette må vel være den første gangen under oppholdet mitt på Jan Mayen at jeg faktisk har følt meg langt unna alt og alle, jeg følte meg nesten litt liten der jeg stod og så utover havet. Og jeg visste at hvis noe skjedde med meg måtte jeg vente lenge til hjelpen kom. Det var meg og Iridiumtelefonen, som er en satellittbasert telefon, og den eneste formen for kommunikasjon med omverdenen som fungerer på Sør-Jan.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg er veldig glad i å gå på tur, og har vært mye på tur gjennom hele barndommen min. Men det var en periode i livet denne turgleden forsvant litt, og jeg har hatt vanskeligheter med å komme helt tilbake til der jeg var. Jo, jeg har vært på masse turer siden den tid, men den skikkelige godfølelesen jeg alltid har hatt med meg uteble. Etter jeg kom til Jan Mayen har jeg jo forelsket meg helt i denne vulkan øya, jeg er rett og slett betatt av dette stedet. Jeg har fått kommet meg ut på tur med og uten andre. Jeg tror faktisk jeg har funnet tilbake til den turglade Silje, hun som ikke kunne få nok av naturen ♥

Julebord

Da har vi hatt et fantastisk julebord, hvor vi alle pyntet oss litt ekstra. For når man bor og jobber på samme sted er det ikke alltid man gidder å kle seg like pent som man kanskje ville gjort på fastland. Her går jeg som regel i joggebukse (noe kjæresten min har sett meg i en eller to ganger) eller turklær. Om formen tilsier det så slenger jeg muligens på meg en olabukse og en Devold genser eller hvis jeg er helt crazy, noe enda finere enn det igjen. Men de få gangene vi pynter oss skikkelig er faktisk litt ekstra stas. Jenter med finkjolen på og gutta med dress, det er ganske fint!

Kokkene hadde stelt i stand nydelig pinnekjøtt, medisterkaker og stek til middag. Jeg fikk ansvar for at alle hadde noe i glasset til enhver tid, og har jeg ansvar for noe så tar jeg jobben alvorlig! Ingen glass fikk gå usett forbi når jeg gikk rundt med akevitten. Det var en super fest! På bilde er jeg sammen med Erik som jobber på metten.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Dress code

Før jeg reiste opp til Jan Mayen lurte jeg veldig på hvordan man gikk kledd. Jeg mener, langt ute på ishavet, er det noen som bryr seg om hva man har på seg? Svaret er vel nei, her går folk rundt med hva som helst og det er jo i utgangspunktet ekstremt behagelig. Så jeg går med akkurat det jeg vil, som er veldig ulikt meg.

På fastland ville jeg nok mest sannsynligvis tenkt meg om to ganger og sett meg selv i speilet tre, før jeg løp ut døren, men her gjør jeg ikke det. Alt er så enkelt. Føler jeg for å se ut som en dass den ene dagen gjør jeg det, og føler jeg for å pynte meg den andre så gjør jeg også det. Mye mulig de andre bryr seg, men jeg kjenner på meg selv at jeg faktisk ikke bryr meg. Hva har skjedd med meg, har jeg fått for mye havluft?

Nå jobber jeg jo både ute og inne, på dagtid og på kveldstid, så alt til sin tid.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

IMG_1068-35IMG_1067-35IMG_1071-35IMG_1072-35

Døgnåpent i Krambua

Da har jeg vært på juleshopping i Jan Mayens eneste butikk, Krambua! Krambua er en relativt liten butikk hvor man kan kjøpe alt i fra Devoldprodukter til shampoo og røyk. Jeg har kjøpt noe superundertøy her, og m-sjokolade som gikk ut på dato i fjor. Ja, magen min har blitt ganske så herdet etter å ha konsumert så store mengder av mat som har gått ut på dato.

Sykepleieren som også jobber deltid i Krambua, holdt døgnåpent for oss som bor her. Jeg tror vi alle var ferdig med å shoppe etter 5 minutter, for det er faktisk ikke så mye spennende man kan kjøpe. Men noen tradisjoner må vi jo ta med oss fra fastland, som døgnåpent i juletiden. Heldigvis var det servering av gløgg og pepperkaker på utsiden av butikken, så da var det greit å ta turen innom.

Så nå min kjære familie, jeg håper dere gleder dere masse til å åpne opp julepresangene fra meg!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Forsyninger

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Endelig kom juleflyet med nye matforsyninger til Jan Mayen, og jeg fikk besøk av kjæresten min! Det var skikkelig rart å få besøk, nå har jeg jo blitt vant til å bare omgås 17 forskjellige mennesker + to hunder. Det er ikke så mye stress og bråk på stasjonen til vanlig, men med Herculesen fikk vi jo en fordobling av mennesker her på øya, og det var rart. Det krydde av folk overalt, men veldig artig å se nye ansikter etter to måneder.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I det siste har det vært en blanding mellom stiv og sterk kuling (vind på 18 m/s) sammen med snø, og jeg trodde bokstavelig talt at flyet ikke klarte å lande. Så da jeg stod på flyplassen og så på denne Hercurlesen vaie i vinden var jeg litt bekymret, men gleden var stor da flyet kom seg ned på bakken. Dessverre ble bakkeoppholdet noe kortere enn ønsket, så jeg fikk besøk av Vegard i ca 3 timer. Det var altfor kort, jeg mener, hva rekker man på 3 timer når man aldri har vært på øya før. Nå er jo Vegard ingeniør sånn som meg, så da måtte jeg jo vise han det aller viktigste, og det er jo LORAN-C (navigasjonssystem). Haha, litt nerdete må man jo også være!

Vegard hadde også med seg masse gaver fra fastland, og det var superkoselig. Klarer nesten ikke vente med å pakke opp julegavene. Og mammaen min har vært så snill og lagd julegavepakke til meg. Familien min altså, i mine øyne er de best <3

 

Jentetur til Frydenlund

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg har helt glemt å fortelle om hytteturen vår til Frydenlund forleden helg. Det var tur for alle jentene som bor på Jan Mayen, og det er jo i utgangspunktet ikke så veldig mange, men vi er en fin jentegjeng på sju jenter.

Jeg er veldig fornøyd med alle jentene som bor her oppe, og i hvert fall jeg føler at jeg kommer godt overens med alle. Linn, Anja og megselv er blant de yngste på øya. Eller så har vi en god blanding med en i 30 årene (Iris), og tre i 40 årene (Hilde, May-Lin og Gunn-Merete).

Vi er ganske så forskjellige, de andre jobber som kokk, sykepleier og hos meteorologisk institutt. Jeg er den eneste ingeniøren, men det gjør meg faktisk ingenting. Det er kjempefint å bli kjent med mennesker som holder på med andre ting enn det jeg gjør. Og jentene her oppe er ganske så unike med bein i nesa, så vet dere det.

Men tilbake til hytteturen så var den kjempekoselig, vi hygget oss masse med mye snakk, vin, ost og kjeks. Det er litt rart å tenke på at nesten all maten vi har her oppe har gått ut på dato, så jeg mener det å spise ost som i utgangspunktet er lagd for å spises muggen går nesten greit. Men at den attpåtil gikk ut for en måned siden gjør at jeg rynker litt på nesa før jeg svelger den. Men sånn er det å bo ute på Ishavet, her spiser vi mat som gikk ut for lenge siden, vi går rundt med parkdress, og til frokost har man somregel sagt hei til alle innbyggerne som bor på øya! Jeg liker Jan Mayen livet!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kapp Wien

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På Jan Mayen har vi veldig mange forskjellige turer man kan begi seg utpå. Enten om man vil opp i høyden å gå i fjellene eller om man vil holde seg litt nærmere havnivå, alt er mulig her. Så forleden dag gikk turen til et sted som heter Kapp Wien via Branderpynten. Kapp Wien ligger på Sør-Jan altså den sørlige delen av øya. Iris, Linn, Erik og jeg vandret ut på en dagstur mot Kapp Wien. Jeg må bare si det en gang til, det er helt fantastisk å gå turer her, øya er noe helt for seg selv og jeg har ikke vært borte i noe liknende.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På vei mot Kapp Wien stoppet vi på Branderpynten for å spise lunsj. Ved Branderpynten er det et stort hull i bakken hvor man kan se havet komme sivende inn. Vi var veldig heldige med været den dagen, solstrålene tittet frem gjennom sprekker i skylaget. Det var tilnærmet magisk å vandre bortover stranden.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På vei hjem gikk vi oppom Flykollen. Jeg fant kun et batteri, men det skal ligge vrakrester på nedsiden av kollen fra et fly som styrtet under andre verdenskrig.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det var en flott tur til Kapp Wien, deilig å komme seg ut og bli litt bedre kjent med de andre.

 

Mørketid

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I går gikk vi inn i en to måneders lang mørkeperiode, som betyr at vi ikke kommer til å se solen igjen før i midten av januar. Jeg kan vel egentlig ikke si at jeg gruer meg, for jeg er ikke helt sikker på hva en mørkeperiode innebærer. Det er jo fortsatt litt lys borte i horisonten, og vi har et fantastisk fargespill på himmelen. Jeg vet jo at det kommer til å bli mørkere, men det gjør meg faktisk ingenting, jeg er klar for mørketiden, og det som hører med.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Når man har et så utrolig lys er det helt innafor med selfies!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Farvel solen, jeg kommer til å savne deg, men vi ses igjen i januar!

Er det en grunn til å feire noe, så feirer man dette på Jan Mayen. Så i helgen ble det arrangert bålkos og grilling borte ved metten (der meteorologisk institutt holder til), fordi solen forlater oss. Her er det satt opp en bitteliten hytte med navnet Nikkebu, utenfor denne hytta fyrte vi opp bål. Det var utrolig hyggelig med utsikt over havet, pølser og noe godt i koppen for de som ikke jobbet. Ja, jeg har hatt jobbhelg denne helgen, som betyr masse vasking. Selv om vi får servert alle måltidene må jeg fortsatt gjøre noe husarbeid, føler nesten at jeg vasker mere her oppe enn hjemme.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

Jan Mayen <3

IMG_0966

Jeg har vært ekstremt dårlig til å komme med oppdateringer de siste ukene, og det beklager jeg for. Her ute i ishavet lever jeg på en måte i min egen lille boble. Timene, dagene, ukene bare forsvinner, og det er litt skummelt at tiden kan gå så fort. I utgangspunktet tenkte jeg vel egentlig at det kom til å bli noen lange 6 måneder uten familie og venner, men jeg tror ikke det stemmer. Jeg jobber og bor sammen med 17 andre fantastiske mennesker. Hvor alle har vær sin oppgave slik at samfunnet Jan Mayen skal gå rundt.

Det er en fin blanding av mennesker her, og mange av dem ville jeg nok mest sannsynligvis ikke blitt kjent med hvis jeg ikke hadde vært her. Men jeg føler meg utrolig heldig som har fått denne muligheten, og jeg synes vi er en flott gjeng som er her ute nå. Jeg savner jo selvfølgelig dere på fastland og til tider veldig mye, men jeg er innstilt på at jeg skal være ute på denne øde øya i seks måneder tilsammen. For å kunne klare det må man nesten bare fokusere på det som skjer her. Jeg kan ikke gå rundt å tenke på alt jeg går glipp av på fastland, det kan man jo fort bli litt deprimert av. Så min måte å takle ”isolasjonen på” er å pakke dere alle ned i en liten eske og ta dere frem en gang inniblant.

Eller så har jeg nå kommet inn i mine rutiner, og dagene mine blir som regel planlagt ut i fra når måltidene blir servert. Vi har jo tre fantastiske kokker her som lager nydelig mat ut i fra ingenting. Jeg har begynt å savne tomat, agurk, salat, ting man rett og slett bare tar forgitt på fastland. Det merkes at det kommer et forskyningsfly i starten av desember, det begynner å bli tomt på kjøkkenet. Rasjonering av egg, kaffe og majones er allerede i gang.

Vil også minne om at hvis noen vil sende noen hilsner opp til Jan Mayen må dette senest med posten senest 26. November, eller så kommer det med neste fly, og det lander ikke før i starten av februar 2016.

Adresse
[Navn]
Feltspost 8099
0018 Oslo

Jeg håper dere alle har det bra ♥