Topptur x3

Denne helgen har vi hatt fantastisk vær her på øya, noe som er svært så uvanlig. Samtidig som det var godvær hadde jeg min første frihelg. I den forbindelse hadde jeg satt opp en detaljert plan over alt jeg skulle gjøre, fra å vaske klær til å rydde ut av bagasjen min (nei, jeg har ikke fått gjort det enda). Planen min gikk i dass og jeg fikk ikke gjort noe av det som stod på listen min.

Tingen med Jan Mayen er at de dagene det er fint vær har man litt press på seg for å komme seg ut på tur. Man kaster ikke bort en solskinnsdag på å sitte inne på stasjonen.

Vi var en gjeng som tok en formiddagstur bort til Eggøya, et gammelt vulkankrater. På veien dit dro vi også innom den gamle meteorologistasjonen som ble forlatt under andre verdenskrig. Det var en flott tur med fin utsikt og herlig vær.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter en nydelig middag fant høvdingen (stasjonssjefen Wiggo) ut at han ville på enda en tur. Jeg har sagt til meg selv at jeg aldri skal si nei takk til en tur, så Silje ble med. Dro også med meg Tor Henrik som er en av mine medingeniører. Målet for turen var Karl-Stephantoppen 551 moh. Det er mye oppover på disse toppturene, og med en så dårlig form som jeg er i ble dette til et slit.

Etter endelig å ha kavet meg opp på toppen var jeg storfornøyd, helt til jeg innså til min store fortvilelse at dette bare var en mellomtopp, Karl-Stephantoppen lå bak den toppen vi var på.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERAFornøyd og sliten etter å ha kommet meg opp på Karl-Stephantoppen med Tor Henrik. Stasjonssjefen Wiggo var dog ikke riktig helt mettet, så da bar det videre til neste topp som het Lunckekjegla, og enda en topp etter det.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAEn glad og sliten Silje og Wiggo på toppen av Frognertoppane. Her var jeg relativt lettet over å endelig være ferdig med toppene mine for den dagen. Takk for en flott tur, jeg gleder meg veldig til de neste!

Schiertzegga

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg hadde en fantastisk tur til Schiertzegga (toppen med snø på bildet), en liten fjelltopp som ligger rundt en halvannen times gåtur unna stasjonen. Det var stasjonssjef Wiggo som var guide på turen, og vi var en liten gruppe på syv personer som spaserte oppover fjellsiden, og på veien fikk vi mange gode forslag til potensielle turmål. Turen gikk veldig bra, men noe vindfullt ble det.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den grønne sletta består av mose, noe man finner overalt på øya sammen med stein, grus og fjell.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvis man ser nøye på bildet over kan man se flyplassen og stasjonen, og langt i det fjerne kan man se nederst del av Beerenberg som er øyas høyeste topp. Toppen kan man så vidt skimte gjennom skylaget.

Planen for de neste månedene er å komme meg så mye som mulig ut på tur fordi det snart blir mørketid. Det som er litt dumt er at jeg jobber turnus, og det er ikke alltid det er noen som har fri samtidig som meg. Dessverre for min del ser det ut til at jeg må vandre en del alene.

Snøen har dekket noen av toppene allerede, så her ute er det skikkelig høst om ikke snart vinter. Øya er fortsatt fantastisk, men været endrer seg fort og det merkes.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Wiggo (stasjonssjefen) og Silje avbildet på tur.

Jan MayenField

Da har det endelig vært kontingentskifte, som betyr at de som jobbet her forrige sesong har reist ned og nytt kontingent har tatt over for vintersesongen.

I går landet det et Herculesfly (Nanna) på Jan MayenField, som er navnet på flyplassen her på øya. De ble litt forsinket ut fra Gardermoen, men heldigvis klarte pilotene å lande før det ble for mye tåke og sikten for dårlig.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Slik er det hver gang det er fly, da står brannlaget klare til utrykning og paramedic er klar for action.

Ting har bokstavelig talt gått i et her oppe, og jeg har så vidt fått tid til å ringe hjemme. Men i morgen kommer det enda et Herculesfly som skal hente med seg resten av menneskene hjem til fastland. Det betyr at vi reduserer antall mennesker på Jan Mayen fra 30+ til 18 stykker.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men ikke nok med at det er mye å sette seg inn i, vi fikk til og med alarm på et av systemene i går kveld. Som resulterte i at Tomas og jeg måtte kjøre i ca 30 minutter for så å gå opp på Danielssenkrateret som er en fjelltopp, og der oppe måtte vi få systemet opp å gå i mørket. Selv om det var solnedgang da vi dro ble det skikkelig mørkt da vi begynte å traske oppover. Men jeg synes det er litt gøy å kjøre på humpete veier, og på lagunen i en skranglete Gelenderwagen. Jeg liker Jan Mayen livet.

Sykkeltur

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter bare å ha vært inne på stasjonen og jobbet siden ankomst, kjente jeg på kroppen at det var på tide med litt frisk luft. De siste dagene har det bare vært skyer, tåke og litt regn innimellom, men i går lettet skylaget og vi kunne endelig se blå himmel. Så da jeg var ferdig på vakt bar det strake veien ut for å få med seg solnedgangen.

Tro det eller ei, men de har faktisk sykler her. Helt fantastisk å bare sette seg på sykkelen å sykle bortover. Det eneste negative er jo at det til tider kan være vel så forblåst her oppe, med havet som nærmeste nabo. Så det er viktig å kle seg godt uansett om du bare skal en liten tur ut.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Siden jeg har jobbet store deler av tiden har jeg ikke fått muligheten til å se så mye av øya enda, men det lille jeg har sett har vært over alle forventinger. For et sted, og når skyene er borte er det kjempefine farger her. Beerenberg titter frem på bildene, som er øyas høyeste topp.

Det er litt vanskelig å forklare, men når jeg er ute går det en skikkelig wow-følelse gjennom hele meg. Denne øya er helt spesiell og jeg skal nyte hvert sekund jeg er her oppe.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Overlappingsuken

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Da har jeg vært på øya i noen dager, og jeg må ærlig innrømme at jeg er litt sliten. Trodde folk sa det var lite stress her oppe, men ikke i mine øyne. Bagasjen min står fint plassert på gulvet på rommet mitt, og klær ligger rundt overalt. Det har rett og slett ikke vært tid til å pakke ut og komme seg ordentlig til rette. Det er alltid noe jeg skal gjøre eller lære.

Siden jeg kom opp har det vært dobbelt så mange mennesker som det egentlig skal være her, og det medfører mer aktivitet i gangene og på avdelingene. Jeg tipper og håper at hverdagen blir noe roligere når vi er alene.

Denne helgen har jeg vært så heldig å få ha min første helgevakt. Det vil si at det har blitt mye jobb og veldig mye nytt å sette seg inn i. Da snakker vi om alt i fra systemene de har her oppe til vasking av dass. Jeg synes det er utrolig artig å komme i gang, og endelig få jobbe litt som en ingeniør. Fordelen her oppe er at jeg får ta på utstyret og bli kjent med det på en helt annen måte. Går det en alarm er det jeg som må fikse det og da er det bare å lete etter feilen. Før den gamle kontingenten (de vi skal ta over for) reiser hjem må vi bruke overlappingsuken flittig. Dette er den uken jeg kan lære alt som er verdt å vite om alle systemer (samband, navigasjon, osv) her på Jan Mayen. For når de andre reiser hjem står vi her uten noen ”voksne” som kan hjelpe oss. Da er det ingeniørene mot systemet, hvor feilsøking vil bli vår beste venn.

Ankomst Jan Mayen

Da har jeg endelig ankommet øya, og jeg kan stolt kalle meg selv for borger av Jan Mayen. For et sted, for en øy, jeg har aldri sett noe lignende.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Avreise fra Gardermoen var i dag tidlig, hvor vi ble hentet med buss og kjørt bort til militærflyplassen. Der stod det to Herculesfly og ventet, vi skulle med det minste, Idunn.

Det var skikkelig kult å fly med Hercules, og nå kan jeg på en måte huke det av listen min. Men jeg har ikke et stort behov for å gjøre det igjen. For det første var det utrolig bråkete, det gikk ikke an å snakke med de andre, det var kaldt, det var varmt, jeg personlig tror noen må fikse varmeregulatoren.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi satt vel bokstavelig talt sammentrukket inne i lasterommet på flyet, det var oss og det var bagasjen, flaks for oss var det noen små vinduer på veggen slik at litt lys slapp inn. Etter tre timer med rompemassasje (på grunn av all ristingen og duringen fra propellene), stupte plutselig flyet nedover og det var klart for innflygning. Dette gikk fort og på et tidspunkt vurderte jeg om jeg skulle spy på gulvet eller på bagasjen, heldigvis var det ikke behov for noe spying. Vi var utrolig heldige for akkurat da vi kom flygende inn over øya åpnet skylaget seg og solen tittet frem.

Men det var verdt det, for en øy!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mange nye inntrykk og mennesker som skal fordøyes, og ikke minst mat! Her er det mye mat! Eller så har vi blitt vist rundt på stasjonen, jeg har fått eget kontor og soverom. Jeg tror dette blir bra, selv om det er litt kaldere her enn hjemme.

Posten skal frem

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Da er det på tide å stresse litt! Fant ut at jeg kun får ha med meg 25kg med bagasje på flyet, alt over det må sendes i posten til Jan Mayen. Det er jo litt rart at jeg må sende resten av bagasjen med posten i og med at posten til Jan Mayen skal med samme Herculesfly som meg! Men det er nok ikke så mye å gjøre med det, regler er regler og de er vel til for å følges.

Lørdag for over en uke siden leverte jeg nesten alt av bagasje hos Rema 1000, dessverre har det seg slik at posten har klart å miste bagasjen min. Da snakker vi om all vinterbekledning, superundertøy, ullundertøy, luer og votter, alt! Herculesflyet mitt flyr i morgen, og jeg er 100% sikker på at bagasjen ikke kommer til å være på samme fly som meg!

Heldigvis går det et Herculesfly til om en uke, og da krysser jeg fingre og alle ledd for at mine to kolli kommer med!

Skjermbilde 2015-09-23 kl. 13.26.28

Jeg har ringt posten opp og ned, og ingenting skjer. Dette er veldig frustrerende, da jeg bare har med meg t-skjorter, undertøy, penklær og bukser på flyet. Det kommer til å bli noen kalde måneder uten vinterbeklendning i et arktisk område.

Takk posten og takk damen på Rema 1000 som klarte å legge inn feil adresse i datasystemet til tross for at jeg sa hvor viktig det var at bagasjen måtte frem.

Familiemiddag

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vinterbekledningen er pakket ned i en bag og en sekk, og bagasjen er sendt avgårde med posten til feltpost Jan Mayen. Ja, ting begynner virkelig å nærme seg med stormskritt og det har gått opp for meg at avreise er på torsdag!

Det var derfor tid for farvelmiddag med hele familien hos Vegard og Marit (min bror og kjæresten hans). De har kjøpt seg en stor leilighet på St. Hanshaugen, og den har blitt superstilig etter at de har pusset den opp. Så i denne råflotte leiligheten hadde de stelt i stand en skikkelig festmiddag. Hvor det ble servert hjemmelaget Canitas som består av pulled pork, mangosalsa, chipotlesalsa, hjemmelaget tortillalefser og mye mer. Dette var veldig hyggelig, og ryktene sier at de holdt på med matlaging hele dagen, gærninger!

Jeg synes det er kjempekoselig med familiemiddager, og familie er viktig for meg. Siden vi nå har blitt eldre og alle har flyttet ut hjemme i fra setter jeg ekstra pris på de gangene vi alle treffes. Uansett om det er over en middag, en øltur eller over Settlers (brettspill). Jeg kunne ikke bedt om en bedre familie og i tillegg til middagen fikk jeg en kindle (lesebrett) i avskjedsgave, jeg ble veldig overrasket og kjempeglad! For en fin familie jeg har, tusen takk for middag og gave!

Søskenflokken består av meg og tre eldre brødre. Eldstemann jobber i Justisdepartementet, tvillingene jobber på partikontoret hos Arbeiderpartiet og hos Fellesforbundet. Jeg er den eneste ingeniøren og jenta, og oppveksten min har kanskje bidratt til at jeg kommer lett overens med gutta.

Topptur i Vesterålen

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nå er det jo egentlig kurs jeg er på her i Vesterålen, men det er viktig å nyte naturen og godværet som har vært her nordpå. Ryktene sier at hele Østlandet har regnet bort. Vi har i hvert fall vært så heldige å få kommet oss ut på tur to dager nå.

Å komme seg opp på en topp eller bare ut på tur er veldig deilig, og jeg trives så godt med det. Jeg føler vel at det er da jeg kan slappe helt av, la tankene sveve avgårde og bare nyte stillheten rundt meg. Det er kanskje en form for terapi, og folk rundt meg sier at jeg må bli flinkere til å stresse ned og slappe av. Da passet det vel bra med litt terapi når Vesterålen viser seg fra sitt beste.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det ble to topper på oss, den første turen gikk opp til Vetten som er en av de nærmeste toppene til stasjonen. Den andre toppen var noe lengre unna med ca en 20 minutters kjøring. Det var strålende sol og fantastisk utsikt begge dager, men det gikk opp for meg på turene at formen er elendig. Jeg kan rett og slett ikke huske at jeg har vært i så dårlig form noen gang. Noe som betyr at jeg må begynne å trene på Jan Mayen hvis jeg skal nå målet mitt om å bestige Beerenberg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

LORAN-C (Long Range Navigation)

På Jan Mayen skal jeg jobbe med to forskjellige navigasjonssystemer, et system for Kongsberg Gruppen og et system for Cyberforsvaret. Her i Vesterålen skal jeg lære om LORAN-C systemet som driftes av Cyberforsvaret. Dette er et gammelt og robust navigasjonssystem som kom på slutten av 50-tallet. Noe man merker fort når man kommer ned på komponentnivå og begynner å fikle med utstyret. De mest moderne komponentene stammer fra tidlig 80-tallet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bø i Vesterålen er ikke akkurat verdens navle, og jeg tror faktisk ikke de har hotell her. Det betyr at vi bor i et lite hus på stasjonen hvor kurset blir holdt. Dette er en gammel militærstasjon, lokalene bærer preg av at stedet har hatt sin storhetstid. Før jeg reiste så jeg for meg en mellomstor stasjon med mye aktivitet, menn som løper rundt i grønne uniformer, messer, menige, kokker militærkjøretøy osv. Sånn var det altså ikke, på denne stasjonen jobber det to veldig hyggelige karer som kan absolutt alt om LORAN-C.

Etter tre dager med kurs skulle jeg ønske jeg hadde lest meg litt opp på elektriske kretser, elektronikk, digitale systemer og frekvensanalyse. Jo, man får bruk for det man lærer på skolen!

Masten på bilde er nesten 200 meter høy, og er samme type mast som jeg skal klatre i på Jan Mayen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA